Ofte stilte spørsmål

Hvor lang er en festeperiode?

Svar: Et feste opphører når festetiden er ute, 20 år etter siste gravlegging. Maksimal festetid er 80 år etter siste gravlegging.

Kan det være flere festere av ett gravsted?

Svar: Festerett kan bare innehas av én person. Et feste kan ikke overføres uten samtykke fra kirkelig fellesråd.

Hvem har ansvaret for å holde graven/gravminnet i hevd?

Svar: Det er festeren som har ansvaret for å holde graven i hevd.

Hva skjer hvis en ikke ønsker å fornye festet på en grav?

Svar: Hvis gravfestet ikke er betalt innen 6 måneder etter forfall, slettes graven, gravminnet fjernes og graven tilbakeføres til kirkegården. Når festet opphører, skal festeren om mulig gis anledning til å fjerne gravminnet og liknende innretning fra gravplassen. Det som ikke er fjernet innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen. Våre ansatte tar vare på gravminnet i seks måneder, deretter blir det destruert.

Hvem fastsetter vedtektene for gravplasser?

Svar: Kirkelig fellesråd fastsetter vedtektene for gravplasser.

Hva skjer med den som er gravlagt hvis graven blir gjenbrukt?

Svar: Ved gjenbruk av graver blir ingen som er gravlagt flyttet på eller berørt.

Hvis et familiemedlem er gravlagt i kistegrav, kan en da sette ned urne også på samme graven?

Svar: Det kan settes opp til 8 urner i en kistegrav og da betales det kun festeavgift for én grav. Det blir da en form for familiegrav. Dette er betraktelig billigere enn å ha flere kistegraver.

Finnes det rene urnegraver på kirkeplassene?

Svar: Ja, det er også egne urnegraver. I en urnegrav er det plass til 4 urner. Festetiden er 20 år hvorav de første 20 årene (fredningstiden) er kostnadsfrie. Hvis det settes ned en ny urne på samme grav før festepeioden er utgått, fornyes festet med 20 år fra siste nedsatte urne.

Dette er det økonomisk gunstigste alternativet.

Hva er forskjellen på en bisettelse og en begravelse?

Svar: Bisettelse innebærer kremasjon med urnenedsettelse på gravlund på et senere tidspunkt. Selve seremonien avsluttes i seremonistedet samme dag.

Ved en begravelse bæres kisten ut på gravlunden og kisten blir senket i graven samme dag etter at seremonien på seremonistedet er over.

Den rituelle forskjellen mellom en kirkelig bisettelse og begravelse er selve jordpåkastelsen. Ved bisettelsen finner den sted inne i seremonirommet/kirkerommet, mens ved en begravelse skjer dette avslutningsvis ved graven på gravlunden.

Skjer selve kremasjonen i forbindelse med bisettelsen?

Svar: Nei. Kremasjonen kan gjøres både i forkant og i ettertid av en bisettelse.

Hvis kremasjon er valgt før bisettelsen, vil bisettelsen foregå ved en senere anledning (innen 6 måneder) med urne. Dette gjør at en kan planlegge i god tid for hele familien. Dette er kanskje et godt alternativ hvis familie og pårørende er spredt og det kan ta tid å få samlet alle sammen.

Ved kremasjon i etterkant av en bisettelse, vil den foregå som sermoni med kiste. Avdøde blir da kremert i etterkant av bisettelsen.

Hvis vi velger kremasjon, hvor blir urnenedsettelsen?

Svar: Ved kremasjon og urnenedsettelse, kan familien selv velge hvilken kirkegård de ønsker å bruke.

Når må en begynne å betale festeavgift på en grav?

Svar: Ved bruk av kistegrav er fredningstiden på den brukte graven kostnadsfri de første 20 årene, men hvis det skal holdes av en grav ved siden av til for eksempel ektefelle, må det betales en avgift for den reserverte graven. Avgiften er pr. 01.01.2017 på kr.3700,- Etter fredningstidens utløp, må det betales festeavgift for begge gravene.

Avgiften indeksreguleres hvert år.